Slik leser du innholdsfortegnelsen

Hva betyr egentlig det som står på innholdsfortegnelsen til forskellige matvarer? Det kan være praktisk å vite hvordan du skal lese matmerking. Kanskje er du allergisk mot visse stoffer, eller kanskje ønsker du å redusere inntaket av fett, sukker eller salt? Eller er du opptatt av å vite hvor mye næring det egentlig er i produktet du vurderer?

Generelle regler 
Visse generelle regler gjelder for alle typer merkinger. Den viktigste er at i innholdsfortegnelsen skal ingrediensene listes opp i synkende rekkefølge. Det betyr at ingrediensen produktet inneholder mest av skal stå oppført først, mens det produktet inneholder minst av skal stå sist.

• Eksempel: Sjokoladepulveret O'boy står sukker oppført først, og deretter kommer kakaopulver. Det skal også stå hva som er matvarens næringsinnhold, nærmere bestemt hvor mye energi, protein, karbohydrat og fett den inneholder. 

Kostfiber
Noen ganger står også innholdet av kostfiber. Som oftest står det oppført per 100 gram, og noen ganger også per porsjon. (Dette er vanlig på matvarer som veier mindre enn 100 gram, for eksempel en liten sjokolade.)

Sunt og usunt fett
Det er ingenting som sier at innholdsforklaringen skal presisere hva slags type fett det er snakk om. Det er flerumettet og enumettet fett som er sunt for deg, mens mettet fett og spesielt transfett ikke er særlig sunt. De fleste matvareprodusenter vil gjerne fortelle deg det om produktet inneholder sunt fett, så da står det som regel at det dreier seg om flerumettet eller enumettet fett. Hvis det bare står fett, kan du gå ut fra at det dreier seg om det usunne mettede fettet eller transfett.

Dette betyr navnene 
Under har vi listet opp noen av de vanligste stoffene som finnes i ferdigproduserte matvarer. Karbohydrater (hvorav sukkerarter) - dette sier noe om sukkerinnholdet. Karbohydrater i seg selv betyr ikke nødvendigvis sukker.

• Eksempel: Et kilo hvetemel inneholder 68 prosent karbohydrater, men ingen sukkerarter. 
• Eksempel: En liter fersk appelsinjuice inneholder 8,3 prosent karbohydrater, hvorav 7,8 prosent er sukkerarter. Dette er det naturlige fruktsukkeret som finnes i appelsiner. (Vær obs på at fruktsukker ikke er noe særlig sunnere enn vanlig sukker.) 
• Eksempel: O'boy sjokoladepulver inneholder 82,5 gram karbohydrater, hvorav hele 79,5 gram er sukkerarter. 

Nitritt/nitrat (E 249-E 251) - dette er et bakteriehemmende konserveringsmiddel som gjerne brukes i pølser og annen prosessert kjøttmat for å få varene til å holde seg lenger.

Emulgator - et tilsetningsstoff som gjør det mulig å blande to ingredienser som vanligvis ville skilt seg. En dressing med olivenolje og eddik holder seg skilt, mens om man har oppi et emulgeringsmiddel, vil de to stoffene blande seg.

Sodium - dette forteller noe om saltinnholdet. Hvert gram sodium tilsvarer 2,5 gram vanlig bordsalt.
Natrium - dette sier også noe om saltinnhold. Et gram salt inneholder 0,4 gram natrium. Du finner en stor oversikt over hva vanlige norske matvarer inneholder hos Matportalen.no

• Eksempel: Kaviaren inneholder 2,4 gram natrium, og det tilsvarer 6 gram salt.

Masse ingredienser 

• Eksempel: For å illustrere hvor mange stoffer som kan finnes i et enkelt produkt, har vi listet opp innholdet i Vita hjertego' kyllingpostei: Kyllingposteien har en lang rekke ingredienser.
• Innholdsfortegnelse: Kyllinglever (33%) Vann Solsikkeolje (10%) Hvetemel Soyaprotein Skummetmelkpulver Salt Hvetefiber Løk Melkeprotein Melkesukker Krydder (m/muskat) Smaksforsterker (natriumglutamat) Konserveringsmiddel (natriumnitritt) Antioksidant (ascorbinsyre) 
• Næringsinnhold (per 100 g): Energi - 310 kalorier Protein - 15 g Karbohydrat - 10g (hvorav sukkerarter <0 -="" 10g="" 23="" 2g="" enumettede="" fett="" fettsyrer="" flerumettede="" g="" hvorav="" kostfiber="" mettede="" og="">0,5g Natrium - 0,6g 
• Legg merke til at det listes opp hva slags type fett posteien inneholder. Dette er fordi posteien inneholder mye sunt flerumettet og enumettet fett. 
• Eksempel: Ketchupen fra Idun inneholder ganske få stoffer, og dermed er innholdsfortegnelsen ganske grei å skjønne.

Som nevnt er det gjerne slik at om et produkt ikke inneholder sunt fett, står det ikke annet enn "fett" i innholdsfortegnelsen.

Spis ren mat 
Det er ikke lett å forholde seg til alle ingrediensene som finnes i ferdigproduserte matvarer. Nå har vi strenge regler for hva matvarer skal inneholde, og alle produkter du får kjøpt i norske matbutikker er trygge å spise.
Dersom du ønsker en bedre kontroll på hva du får i deg av forskjellige næringsstoffer og tilsetningsstoffer, bør du spise mest mulig ren mat, og lage mest mulig mat fra bunnen av. Da har du kontroll på hva du får i deg, og er sikker på at du ikke får i deg ting du ikke tåler.